Jeg har skrevet et halvt hundre blogger om å møte mennesker med karakterforstyrrelse. Det er viktig for meg at mennesker som rammes av dette møter mer forståelse. Samtidig vil jeg advare mot å sette diagnose på all uforståelig oppførsel. Mesteparten av de mennesker jeg strever med å forstå, representerer noe jeg vil tjene på å få mer av. Når vi har konflikter, og arbeider respektfullt med dem, kan det lett bli til vekst for begge. Det du tar som en selvfølge, trenger ikke være det for meg. Det fins en gammel tradisjon som lederen i klosteret brukte for å bedre samspill mellom munkene. (Dessuten skal tradisjonen ha vært i funksjon i jødisk og muslimsk mystikk.) Det kalles enneagrammet, etter tallet 9, og deler oss inn i 9 typer. Som eksempel gir jeg en oversikt over hva hver av dem holder som viktigst.
- At alt er rett og riktig
- At folk liker meg, og jeg får være noe for dem.
- At jeg lykkes med prosjekter.
- At je skiller med ut fra andre.
- At jeg har innsikt som hever meg over andre.
- At jeg har en aktet leder å være lojal mot.
- At jeg unngår smerte og ubehag
- At jeg kan kjempe mot noe galt
- At vi sammen ikke har spenninger
Så kan du selv lage eksempler på hva som skjer når et tall møter et annet i en situasjon, for eksempel hva som skjer når en åtter møter er nier på møte i menighetsrådet, og det diskuteres om man kan ha en person fra et annet kirkesamfunn til nattverdsmedhjelper..
Ingen av tallene er diagnoser. Alt er likeverdige variasjoner av mennesketyper. Om du kommer i konflikt med en av dem som ligner minst på deg, er det ikke til skade om du hypotetisk tenker: “Hva om dette er en tillitstom person?” For det fine med hypoteser er vi forkaster dem når de viser seg å være feil. Og er hypotesen rett, skal du styrke dine grenser og handle gjennomtenkt.
trommepresten.no 