Offer, angriper og helt.

Det ble sagt fra faglig hold at Hitler sin evne til å skremme og begeistre de rette folk på rett tid, var en viktig det av forklaringen på hvordan han fikk med seg folk i ondskapen. Helten begeistrer og angriperen skremmer. Jeg synes Trump viser tilsvarende ferdigheter. I tillegg dyrker han offerrollen når noen går i mot ham. Han får seg lett medlidenhet.

Nå er disse rollene ikke så uvanlige. Men de er ikke bra. Noen hver kan til tider havne i dem. Problemet oppstår når disse tre rollene utgjør en stor del av kommunikasjonen. En kan og spørre om hvordan det står til med rollespillerens tillitsevne, likeverd og integritet. Det er mange år siden i Amerika at empati ble regnet som positivt i leting etter ledere.

Det går ikke an å legge alt ansvar på Hitler for alt grusomt i Tyskland før og under 2 verdenskrig. Hver enkelt borger må høre, se og handle. Ikke spille uansvarlige roller. Det vil alltid finnes folk som vil spille ut disse tre rollene. Store problemer blir det når mengden ukritisk lar seg rive med.

Tor Moen Tønnessen

 

 

Advertisements

Roller under press

Som beskrevet i tidligere innlegg, er det særlig tre roller som hinder kontakt og kommunikasjon. Jeg har gitt dem symbol i form av ørkendyr. Da Listhaug gikk av, så det for meg ut som hun gikk i alle disse rollene samtidig. Offerrollen (struts) inntar hun når andre får ansvaret for det negative. Heksejakt er et grusomt spill der en uskyldig person dømmes av falske anklager. Det er ganske saftig å hede seg selv som offer for dette, og dermed beskrive andre som mordere.  Angriper (sjakal) var hun åpenbart mor Støre, Ap og Krf. Helterollen (skorpion) blir synlig når hun fremstiller seg selv som voksen mens andre er i barnehage. Det fremkommer også i det at hun er ytringsfrihetens beskytter, mens de andre er en fare for den.

I krise kan noen en hver av oss opptre som ørkendyr. I disse dager er jeg redd at noen dyrker dem som strategi.

Tv

Nettopp var et engelsk program om psykopati på Nrk 2. Det var et program med mye god informasjon. Og fagfolkene var oppdaterte. De hadde til og med intervjuer av insatte i USA dømt for alvorlig vold. Noe handlet om hvor vanskelig det var å stille diagnoser. Det er flott at seriøst tv tar fatt på tema. For min del var det ok å merke at mine oppfatninger ble bekreftet.

Mangelen ved programmet var at de som var rammet av volden, direkte og indirekte, ikke ble tatt med. Samtidig lot man seg fascinere av psykopatenes underlige måte å forholde seg til følelser, andres verdi og deres impulsivitet og kjedsomhet. Den som er truet av psykopatens våpen, kan ikke unne seg det.

Tor Moen Tønnessen

Oase

Tirsdag starter det årlige OASE stevnet. Det er i Fredrikstad, og min ektefelle, Liv Berit, skal ha seminar om “Å velge det varme blikket”. Kjærlighet er et hovedord i all kristendom, og her handler det om hvordan foreldres kjærlighet skal være for at barn skal oppleve det som kjærlighet.

Selv tar jeg med en afrikansk djembe, og blir med på lovsang. Det er stort å få spille med dyktige og dedikerte musikere. Som trommis er det fint å få være med på noe som er større enn meg.

Oase har i alle år inspirert til å leve et liv sammen med en virksom Gud. Selvsagt ingen liten “lommegud” vi kan bestemme over. Men en god far vi kan vente oss styrke og hjelp fra. Programmet vil inspirere til dette, og mennesker vi treffer, inspirerer. Hvis Gud bare var et vedtak på kirkemøtet, og så skulle administreres via bispedømmer ut over landet, forsvant nok kraft og tilbedelse. På OASE lærer vi å være frimodige også om den tredje trosartikkel, den om Den Hellige Ånd.

17 Mai

I år ble 17 en ekstra god dato. Vårt barnebarn Runa ble født, og jeg har vært morfar i over en måned. Barnet er selvsagt utrolig vakkert, men bor i Bergen. Så blir det ekstra stas i få treffe henne. Merkelig å merke hvor direkte barnebarnet griper meg. Dette er helt alminnelig og helt spesielt. Livet er blitt rikere.

Mai kom med en glede til. 14 mai ble en messe urfremført i Varden kirke, der jeg bor. Messen ble skrevet helt i 2002, av musiker og komponist Eivin One Pedersen. Han gav meg en bønn av Dag Hammarskjøld, og bad meg lage teks til Messen. Eivin One døde for fem år siden; jeg begravet ham i Varden kirke, så han fikk ikke oppleve dette. Men Familien kom. Og Organist Henning i Varden ledet en Jazzkvintett. Jeg fikk være med på conga og perc. Og kantor Edgar i Johannes ledet prosjektor.  Mange mente dette burde gjentas hvert år forbindelse med Maijazz.

Herved er to vårtegn nevnt. Gleder skal vi ta med oss.

Neseregelen

Jeg har hørt det sagt at du fyller ditt sinn med det du retter nesen mot. Jeg tror ikke det er en dogmatisk sannhet. For sinnet kan være fylt av helt andre ting enn det sansene er fylt av. Gamle traumer kan melde seg, og tanker om fortid kan prege sinnet. Noen ganger er det viktig å finne en person som du kan bearbeide opplevelser med. Da blir det for lettvint å si at det bare gjelder å ta inn nye inntrykk.

Nå har jeg sikret med mot det lettvinte. Og da vil jeg likevel hevde at neseregelen kan være god til sin tid. Det kan gi rask og positiv virkning så sinnet å rette ryggen og se fram i stedet for ned. Fokus på fin musikk gjør godt. Det å oppsøke en god venn er balsam for sjelen. Frisk sjøluft forfrisker de fleste av oss. Fyr i ovnen kan lune godt en vinterkveld. Den som bare ser bakover, går glipp av mange gode øyeblikk.

Det er mye vi ikke har innflytelse på. Men vi kan langt på vei velge hva vi retter våre sanser mot. Hørsel, luktesans, øyne, smak og temperaturfølelse. Uansett hvordan du har det, ønsker jeg deg sanseinntrykk som gjør deg godt. Unn deg selv å rette nesen den gode veien.

Gris

En venn sa at han syntes det ble mye om de tillitstomme i bloggen. Jeg tenkte meg godt om, og kom til at jeg hadde skrevet det som var øverst på hjertet om dette. Nå vil jeg prøve å skrive noe positivt. Det vil fremdeles finnes ca 50 blogger tilgjengelig om det gamle tema.

Den som har møtt vansker fra andre, bærer på smerte og vanskelige tanker som med tiden bør legges vekk. Dagens bilde om grease kan hjelpe. Grease skrives sånn, men uttales gris. Jeg husker som gutt da vi skulle skifte ut gammel gris på påhengsen. Vi fjernet en skrue nede på stammen, og satte inn tuben med gris. Så tok vi ut den øvre skruen, og presset inn gris nede. Gøgg og urenhet kom ut. Når det kom ut ren gris, var skiftet gjort. Da var det først i med den øvre skruen. Så kunne tuben tas ut, uten at gris kom ut, og nedre skrue kunne settes inn.

Ingen kunne pirke eller skrape gammel gris ut med piperenser. Ren gris presser gammel gris ut. På samme måte er det lurt å skaffe seg gode opplevelser og erfaringer for å bli kvitt dårlige. Langt på vei kan vi styre vår mentale tilstand med hvilke inntrykk vi tar inn. Nå kommer vår. La frisk gris presse seg inn, så forsvinner gøgg uten at vi tenker på det.